Oppkast

Så nå vasker vi på overmadrasser og puter og dyner og sengetøy. Kostas, som er den omgangssyke i denne omgang, er avspylt og parkert i sin egen seng med bøtte. Stakkars lille gutten min. Den Onde Mor kjenner ruelsen velte innover seg. For var jeg ikke litt lite forståelsesfull da han klaget over magesmerter i ettermiddag? Og var jeg ikke litt pushy da jeg prøvde å få ham med på barneidretten ("kom igjen, er du frisk nok til å se på Disney Channel, er du frisk nok til å være med"). Jeg påla ham visst å spise litt mer enn han hadde tenkt, også. Det angrer jeg sannelig nå, etter at det havnet i senga mi, som akkurat hadde fått seg nytt sengetøy. Jeg håper det var gjort med dette, og at den stakkars gutten min slipper å kaste opp mer.